Elektrisite
From Wikipedia, the free encyclopedia
Elektrisite se ansanm fenomèn fizik yo ki asosye ak prezans e mouvman matyè ki gen yon pwopriyete chaj elektrik. Elektrisite lye ak mayetis, tou de fè pati fenomèn elektwomayetik, jan sa dekri nan ekwasyon Maxwell yo. Gen plizyè fenomèn komen ki gen rapò ak elektrisite, tankou zeklè, elektrisite estatik, chofaj elektrik, ak dechaj elektrik.
Prezans yon chaj elektrik, ki ka pozitif oswa negatif, pwodui yon chan elektrik. Mouvman chaj sa a reprezante yon kouran elektrik, ki pwodui yon chan mayetik. Lè yo mete yon chaj nan yon espas, kote chan elektrik la pa zewo, yon fòs egzèse sou li. Kapasite fòs sa se Lwa Coulomb an ki bay li. Si chaj elektrik la deplase nan chan an, li travay sou chaj la. Se poutèt sa, nou ka pale de potansyèl elektrik nan yon sèten pwen nan espas, ki anjeneral mezire avèk vòlt yo.
Elektrisite nan fondman anpil teknoloji modèn. Enèji elektrik se yon vekte enèjetik, ki sèvi ak kouran elektrik pou alimante ekipman. Nan elektwonik, li se tou yon vekte enfòmasyon, ki eksplwate nan sikui elektrik ki enplike konpozan elektrik aktif tankou tib vid, tranzistò, dyòd, sikui entegre, osi byen ke pasif teknoloji entèkoneksyon ki asosye.
Fenomèn elektrik yo te etidye depi lantikite, pwogrè nan konpreyansyon teyorik rete prèske nil jiska XVIIe e XVIIIe syèk la. Teyori elektwomayetik te devlope nan XIX syèk la, e nan fen syèk sa a, enjenyè elektrik yo te kòmanse itilize elektrisite pou rezon endistriyèl ak rezidansyèl. Ekspansyon rapid teknoloji elektrik pandan epòk sa a te transfòme endistri ak sosyete a, li te vin fòs motè ki te mennen dezyèm Revolisyon endistriyèl la. Adaptabilite ekstrawòdinè elektrisite pèmèt yo itilize li nan yon kantite aplikasyon prèske san limit, tankou transpò, chofaj, ekleraj, kominikasyon, ak enfòmatik. Se poutèt sa, pwodiksyon elektrisite se yon sektè endistriyèl kle nan anpil Eta.