Polybios
From Wikipedia, the free encyclopedia
Polybios (fødd ca. 200, død ca. 118 f.Kr.) var ein gresk historikar i hellenistisk tid, kjent for verket Historier, som dekte perioden mellom 264 f.Kr. og 146 f.Kr. Verket skildra framveksten til den romerske republikken og den dominerande statusen hans i verda rundt Middelhavet, og inkluderte hans eiga forteljing som augevitne frå øydelegginga av Kartago i 146 f.Kr. Polybios er særleg viktig for sin analyse av den samansette konstitusjonen, eller maktfordelinga, i den romerske regjeringa. Analysen inspirerte Montesquieu sitt verk L'Esprit des Lois frå 1748 og påverka òg utforminga av den amerikanske grunnloven.[1][2]
Polybios | |
Stele av Polybios, mogleg representasjon | |
Verkeleg namn | gresk Πολύβιος, Polýbios |
Statsborgarskap | Det akhaiske forbund |
Fødd | ca. 200 f.Kr. Megalópoli |
Død |
Ca. 118 f.Kr. |
Yrke | historikar, militær, skribent |
Språk | Gresk, latin |
Far | Lycortas |
Polybios på Commons |
Polybios var ein romanisert grekar av høg byrd som sette seg som mål å skriva historia for sine greske landsmenn om Roma sin framvekst og til slutt herredømme over heile Middelhavet. Fokuset hans var kampen mot Kartago i det vestlege Middelhavet, men omfatta òg romarane sine sigrar over Makedonia og Hellas. Framvekstene til Roma førte til at det politiske senteret i den antikke verda flytta seg frå Hellas, Makedonia og Anatolia til Roma, og eit av måla til Polybios var å læra dei greske landsmennene sine om realitetane i den romerske verdsmakta.[3] Som den tidlegare mentoren til Scipio Aemilianus, barnebarnet til den berømte generalen Scipio Africanus, blei Polybios ein ven og rådgjevar av mannen som overvann kartagarane i den tredje punarkrigen. Scipio den yngre invaderte til slutt Kartago og tvinga dei til å overgje seg utan vilkår.