Bodø
kommune i Nordland fylke i Norge / From Wikipedia, the free encyclopedia
Bodø (lulesamisk: Bådåddjo; pitesamisk: Buvvda) er en by og kommune i landskapet Salten i Nordland fylke. Bodø er Nordlands største by og kommune målt etter antall innbyggere, og er administrasjonssenter i Nordland fylke.
Bodø Bådåddjo | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Fylke | Nordland | ||
Status | kommune | ||
Innbyggernavn | bodøværing | ||
Grunnlagt | 1816 | ||
Adm. senter | Bodø | ||
Areal – Totalt – Land – Vann | 1 395,27 km²[1] 1 310,97 km²[2] 84,3 km²[2] | ||
Befolkning | 53 259[3] (2023) | ||
Bef.tetthet | 40,63 innb./km² | ||
Antall husholdninger | 24 008 | ||
Høyde o.h. | 12 meter | ||
Kommunenr. | 1804 | ||
Målform | Nøytral | ||
Høyeste topp | Lurfjelltind (1284 moh.)[4] | ||
Nettside | nettside | ||
Politikk | |||
Ordfører | Odd Emil Ingebrigtsen (Høyre) (2023–) | ||
Varaordfører | Ida Gudding Johnsen (Venstre) (2023–) | ||
Befolkningsutvikling 1951–2010[b] | |||
Bodø 67°16′59″N 14°22′59″Ø | |||
I Nord-Norge har kun Tromsø kommune større folketall, mens Bodø er det mest folkerike byen/tettstedet i landsdelen. Byen Bodø har 42 831 innbyggere per 1. januar 2023[5] og er således kun såvidt større enn Nord-Norges nest største, Tromsø. Bodøregionen dekker kommunene Bodø, Gildeskål og Beiarn. Den hadde 53 257 innbyggere per 1. januar 2024,[6] og er dermed Norges 15. mest befolkede byregion.
Bodø kommune ligger sentralt midt i fylket og ute ved kysten. Bodø er en del av landskapet og regionen Salten, som dekker ni kommuner. Fem av disse grenser til Bodø. Sørfold ligger nordøst for Bodø, Fauske grenser i øst, Saltdal ligger mot sørvest, mens Beiarn og Gildeskål grenser begge mot Bodøs sørlige kommunegrense. I nord har Bodø også en marin grense til Steigen over Folda. Den sentrale delen av kommunen ligger på Bodøhalvøya. Nord for denne ligger Kjerringøy, mens Tverlandet, Saltstraumen og Skjerstad ligger sør i kommunen. Disse har hvert sitt folkevalgte lokalstyre.
Bodøs historie strekker seg tilbake til steinalderen da stabile fiskefangster gjorde Saltstraumen til Bodøs eldste bosetning. Det som er indre by idag har vært strandområder. Da vannet trakk seg tilbake, ble de store flate områdene ytterst på Bodøhalvøya gradvis omgjort til dyrka mark.[7] Det stabile fisket bidro til at Bodø fikk bystatus 20. mai 1816.[8] Dette var for å skape en kjøpstad i nærheten av Lofoten, slik at fisken ikke måtte gå gjennom Bergen først, som foreløpig hadde et monopol på saltvannsfiskeriet.[9] Først i 1860-årene, da sildefisket kom, ble Bodø en merkbar by på norgeskartet. Bodø ble gjenreist etter andre verdenskrig, og tettbebyggelsen har siden vokst betydelig utover det tradisjonelle sentrumsområdet. Det meste av boligbyggingen har siden 1960-årene funnet sted østover langs riksvei 80 og omkring ti kilometer østover fra sentrum. Her ligger blant annet bydelene Hunstad og Mørkved som har egne bydelssentra, men som ennå i stor grad har preg av forsteder eller sovebyer. Etter hvert har byen også vokst langs en akse nordover mot Kjerringøy, slik som tettstedsbebyggelsen i Skivika og Løpsmarka. Løding er Bodøs nest største tettsted, og ligger 15 kilometer øst for sentrum, innerst på halvøya Tverlandet.
I senere tid har Bodøs næringsliv blitt mindre basert på fiskeri, selv om det fortsatt er en viktig næring, og har gått mer over på forretningsrelaterte bedrifter og administrering. Bodø Næringsforum hadde i 2013 rundt 250 registrerte medlemsbedrifter.[10] Blant de største arbeidsplassene er Nordland fylkeskommune, Nordlandssykehuset og Nord universitet. Bodø er også sete for en rekke nasjonale, regionale og lokale bedrifter innen offentlig og privat sektor, blant annet Statsforvalteren i Nordland, Nordland politidistrikt, Salten tingrett og Salten Brann IKS.[11][12]