Den masoretiske bibelteksten
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den masoretiske bibelteksten (MT, ; fra hebraisk masora, «tradisjon»), er den jødiske standardversjonen av Det gamle testamentes hebraiske originaltekst. Den har navn etter masoretene, «de skriftlærde», som i tidlig middelalder gjorde arbeidet. Denne teksten defineres ikke bare bøkene i den jødiske kanon, men også den presise, bokstavtro teksten i jødedommens bibeltekster, foruten også deres vokalisering og aksentuering kjent som Masora. Opprinnelig ble de tidligste bibeltekstene skrevet utelukkende med konsonantbokstaver, og den masoretiske teksten fikk derfor vokaltegn i ettertid.