Det internasjonale fonetiske alfabetet
fonetisk alfabet / From Wikipedia, the free encyclopedia
Det internasjonale fonetiske alfabetet (IFA[trenger referanse]; engelsk: International Phonetic Alphabet, forkortes uoffisielt til IPA) er et fonetisk alfabet som lingvister bruker til å representere språklyder.
Symbolene som har blitt valgt til IPA kommer stort sett fra det greske og det latinske alfabetet, eller er modifikasjoner av greske eller latinske bokstaver. Noen symboler stammer også fra latinsk tegnsetting, slik som den glottale plosiven ʔ (opprinnelig en apostrof, men senere gitt form som et slags spørsmålstegn), og ett, ʕ, ble inspirert av den arabiske bokstaven <ﻉ> 'ain.
Lydverdien av konsonantene som er tatt fra det latinske alfabetet svarer til bruken i fransk og italiensk, men ligger også nær opp til bruken i andre europeiske språk. [b], [d], [f], (hard) [ɡ], [l], [m], [n], [p], (ustemt) [s], [t], [v], [z]. Engelsk uttale ligger til grunn for [h], [k], og [w]
De andre symbolene fra det latinske alfabetet, [c], [j], [q], [r], [x], og [y], svarer til uttalen disse bokstavene representerer i forskjellige andre språk. [j] har den slaviske og germanske uttalen av <j> og engelsk y i yoke; [y] har den skandinaviske og gammelengelske uttalen: finsk y, tysk y eller ü, fransk u, nederlandsk u.