Engelsk langbue
From Wikipedia, the free encyclopedia
En engelsk langbue, også kalt en walisisk langbue, var et kraftig våpen som ble brukt av engelskmenn og walisere under krig og jakt i middelalderen. buene, som hadde en lengde på cirka to meter, er kjent som noen av de beste og mest effektive våpnene som ble utviklet i middelalderen. I likhet med andre europeiske buer, ble langbuen som regel laget av tresorten barlind, som har naturlig fjæring med en hard kjerne innerst og en mykere overflate. Det ble også benyttet andre typer tresorter som ask eller rogn, men også hickory og bambus hvis det var tilgang til disse.
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.