Europas geografi
oversikt over Europas fysiske landmasse / From Wikipedia, the free encyclopedia
Europas geografi angir at Europa regnes som en av syv verdensdeler, som fysisk er den nordvestlige halvøyen av den større landmassen kalt Eurasia. Asia utgjør den østlige delen av denne sammenhengende landmassen (om man ser bort fra Suezkanalen som deler Asia og Afrika), og alle deler den samme kontinentalsokkelen. Uralfjellene i Russland utgjør den østlige grensen mellom Europa og Asia. Den sørøstlige grensen er derimot ikke fastsatt. Ofte blir elvene Ural eller Emba regnet som mulige grenser. Grensen fortsetter mot Kaspihavet, og så videre over Kaukasus-fjellene (her er det også uklart hvor grensen går; den offisielle russiske avgrensningen av landets europeiske og asiatiske deler siden 1730 er ved Azovhavet og Kuma-Manytsjsenkningen) og Bosporos, Marmarahavet og Dardanellene. Mange geografer regner derimot de sørlige grensene til Aserbajdsjan og Armenia mot Iran, og Tyrkias sørlige grense mot Syria, Irak og Iran som grensen mellom Asia og Europa på grunn av politiske og kulturelle årsaker. Middelhavet skiller Europa fra Afrika. I vest grenser Europa mot Atlanterhavet. Island, som ligger nærmere Grønland (Nord-Amerika) enn det europeiske fastlandet, regnes som en del av Europa.
Europa regnes ikke som et kontinent fordi det ikke er omgitt av hav, og er mer kulturelt enn geografisk definert.
De to største landområdene i Europa er «det europeiske fastlandet» og Skandinavia i nord, som er skilt fra hverandre av Østersjøen. Tre store halvøyer, den iberiske, den italienske og Balkan strekker seg sørover fra fastlandet og ut i Middelhavet.
Topografien i Europa er svært variert, ofte innenfor små områder. I hovedsak er de sørlige områdene fjellkledde, mens området nordover fra Alpene, Pyreneene og Karpatene gradvis går over i åslendt landskap og store lave sletter, som er vidstrakte i øst. De nordlige delene av Europa består hovedsakelig av mer høyereliggende områder igjen, som starter vest på De britiske øyer og fortsetter langs fjellene og fjordene i Norge. Innimellom finner man flere platåer og elvedaler, som bryter med den grove topografiske inndelingen nevnt over.