Eurovision Song Contest 1956
første utgave av EBUs årlige sangkonkurranse / From Wikipedia, the free encyclopedia
Eurovision Song Contest 1956 var den første utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Finalen ble organisert av EBU og produsert av de sveitsiske vertskringkasterne Radiotelevisione svizzera (RSI) og Società svizzera di radiodiffusione (SRG SSR). Arrangementet ble offisielt kalt Gran premio Eurovisione 1956 della canzone europea og ble avholdt torsdag 24. mai 1956 i Teatro Kursaal i Lugano i Sveits. Programleder var den sveitsiske tv-programlederen Lohengrin Filipello, og Fernando Paggi ledet orkesteret. Svært få europeere hadde fjernsyn på denne tiden, og sendingen var derfor i stor grad lagt opp som en radiosending. Tv-opptaket fra finalen er heller ikke bevart, kun deler av vinnerfremføringen samt et lydopptak av det meste av sendingen.
Eurovision Song Contest 1956 | ||||
---|---|---|---|---|
Dato: | 24. mai 1956 | |||
Sted: | Teatro Kursaal, Lugano, Sveits | |||
Programleder: | Lohengrin Filipello | |||
Sjefdirigent: | Fernando Paggi | |||
Regi: | Franco Marazzi | |||
Konkurransesjef: | Rolf Liebermann | |||
Kringkaster: | Radiotelevisione svizzera (RSI) for Società svizzera di radiodiffusione (SRG SSR) | |||
Deltakere: | 7 land med 2 bidrag hver | |||
Vinner: | Sveits «Refrain» Lys Assia | |||
Deltakelse | ||||
Debuterte: | Belgia Frankrike Italia Luxembourg Nederland Sveits Tyskland | |||
Deltakere
Deltakere. Algerie er markert siden landet var en del av Frankrike frem til 1962. | ||||
Eurovision Song Contest | ||||
|
Konkurransen var i stor grad inspirert av den italienske Sanremo-festivalen som hadde blitt avholdt årlig siden 1951. Den italienske kringkasteren Rai foreslo for EBU at man kunne lage en europeisk variant av sangkonkurransen, og en egen komité ledet av Marcel Bezençon, fikk fart på planene i februar 1955. Samme høst ga EBUs generalforsamling grønt lys for sangkonkurransen, og regelverket ble meislet ut de påfølgende månedene. Fortsatt er flere av reglene gjeldende, men den den første utgaven var unik på flere måter. Blant annet deltok hvert land med to låter, og avstemningen var hemmelig. Jurymedlemmene kunne også stemme på sangene fra sitt eget land.
Syv land med til sammen 14 melodier deltok. Hvert land hadde en jury bestående av to medlemmer som ga fra 1 til 10 poeng til hver melodi. Bare vinneren ble offentliggjort, de andre plasseringene forble ukjent. Finalen ble vunnet av vertsnasjonens Lys Assia med sangen «Refrain». Dette var Sveits' eneste seier frem til 1988, da Céline Dion vant i Dublin med «Ne partez pas sans moi».