Første slag om Gaza
From Wikipedia, the free encyclopedia
Det første slag om Gaza ble utkjempet den 26. mars 1917 i Egyptiske Ekspedisjonsstyrkes første forsøk på å invadere det sørlige Palestina i Det osmanske rike under kampene i Sinai og Palestina i første verdenskrig.
Første slag om Gaza | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Første verdenskrig | |||||||
Osmanske offiserer. | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Det britiske imperiet | Det osmanske rike Tyskland Østerrike-Ungarn | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Sir Archibald Murray Philip Chetwode Charles Dobell | Tala Bey (formelt) Friedrich Freiherr Kress von Kressenstein (reelt) | ||||||
Enheter involvert | |||||||
Østlig styrke Ørkenkolonnen ANZAC Mounted Division Imperial Camel Corps 7. autopatrulje | 4. osmanske armé | ||||||
Styrker | |||||||
Ukjent | 2.000 (omtrent fordoblet med forstærkninger) | ||||||
Tap | |||||||
523 døde 2.932 sårede | 613 døde 766 sårede 600 savnede |
Slaget fant sted i og omkring byen Gaza ved Middelhavets kyst, da infanteri og «montert infanteri» fra «Ørkenkolonnen», som var en del av den østlige styrke, angrep byen. Sent på ettermiddagen, på nippet til å erobre byen, ble Ørkenkolonnen trukket tilbake på grunn av bekymringer om kveldsmørket og store osmanske forsterkninger. Det britiske nederlaget ble noe uker senere fulgt av et enda klarere nederlag for den østlige styrke i andre slag om Gaza i april 1917.
I august 1916 betydde den egyptiske ekspedisjonsstyrkens seier i slaget ved Romani en slutt på muligheten for et landangrep på Suezkanalen, som tidligere hadde blitt truet under angrepet på Suezkanalen i februar 1915. I desember 1916 betydde den nylig formerte Ørkenkolonnes seier i slaget ved Magdhaba at de allierte kunne sikre seg middelhavshavnen Al-Arish og forsyningsruten, vannledningen og jernbanen, som strakk seg østover over Sinaihalvøya. I januar ble slaget ved Rafah avsluttet og brakte den Egyptiske Ekspedisjonsstyrke ganske nær Gaza.
To måneder senere i mars ble Gaza angrepet av den Østlige styrkes infanteri i form av 52. divisjon forsterket med en infanteribrigade. Dette angrepet ble beskyttet av trusselen om osmanske forsterkninger av ANZAC Mounted Division og en kavalerifløy fra Australian Mounted Division. Infanteriets angrep fra syd og sydøst mot den osmanske garnisonen i og omkring Gaza ble imøtegått kraftig. Mens Australian Mounted Division fortsatte med å holde osmanske forsterkninger på avstand angrep den ANZAC Mounted Division Gaza fra nord. Det lyktes den i å komme inn i byen fra nord, mens et koordinert angrep med infanteri og tropper angrep og erobret Ali Muntar. Da det var langt på dag, forsvarte de osmanske styrkene seg innbitt, og det var en stadig trussel fra de store osmanske forsterkningene, som nærmet seg fra nord og nordøst, og hvor den Østlige styrke besluttet å trekke seg tilbake. Det er blitt hevdet at denne beslutning vendte seier til nederlag.