Håkon V Magnusson
From Wikipedia, the free encyclopedia
Håkon V Magnusson (norrønt: Hákon háleggr Magnússun) (1270–1319) var Norges konge mellom 1299 og 1319. Fra 1284 til 1299 var han hertug over Oslo, Oplandene, Færøyene, Ryfylke og Hjaltland med uinnskrenket rådevelde. Håkon er for øvrig kjent for byggingen av Akershus festning, Vardøhus festning og Båhus festning, og for at han gjorde Oslo til Norges rikshovedstad i 1314. Han ble omtalt som Hákon Háleggr (den høye) på norrønt (i Flateyjarbók), og Håkon Langben på dansk.
Kjappe fakta Konge av Norge, Født ...
Håkon V Konge av Norge | |||
---|---|---|---|
Født | 10. apr. 1270 Tønsberg | ||
Død | 8. mai 1319[1][2][3] (49 år) Tønsberg | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Eufemia av Rügen (1299–)[4] Isabelle de Joigny | ||
Far | Magnus Lagabøte | ||
Mor | Ingeborg Eriksdatter | ||
Søsken | Eirik II Magnusson | ||
Barn | Ingebjørg Håkonsdatter Agnes Håkonsdatter[5] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Mariakirken i Oslo | ||
Annet navn | Håkon Magnusson | ||
Regjeringstid | 1. november 1299–8. mai 1319 | ||
Våpenskjold | |||
Lukk