Hammer og sigd
Kommunistisk symbol / From Wikipedia, the free encyclopedia
Hammer og sigd (russ. серп и молот, serp i molot = sigd og hammer) er et symbol som forbindes med kommunismen. Det er opprinnelig fra Russland, der det ble tatt i bruk i 1917/1918. I 1922 ble hammer og sigd offisielt merke for Sovjetunionen, og det inngikk i statens offisielle kjennetegn (emblem) eller «våpen». Symbolet er i dag forbudt i en rekke land på grunn av sin assosiasjon med kommunismen.
Hammeren står for industriarbeidere og sigden for jordbruksarbeidere. I stedet for sigden brukte man aller først bildet av en plog. Merker på uniformene til Den røde armé og annet inneholdt derfor fram til 1922 hammer og plog. Sammen skal de to redskapene stå for foreningen mellom de to hovedgruppene i arbeiderklassen. Symbolet har blitt brukt i flere kommunistiske lands flagg, og i mange kommunistpartiers merker (emblem).
Et annet viktig symbol for kommunismen har vært en femtakket stjerne, og dette symbolet omtales som den røde stjerne. Fargen rødt symboliserer også sosialisme og kommunisme.
Særlig kjent i denne forbindelse er flagget til Sovjetunionen, med gul hammer, sigd og stjerne i øvre hjørne nærmest stangen, på rød duk.
Hammer og sigd inngår også i merket til Norges Kommunistiske Parti.
En hvit hammer alene på rød bunn er brukt som kjennetegn for arbeiderbevegelsen, blant annet av Det norske Arbeiderparti.
En hammer brukes også som figur i kommunevåpen og slektsvåpen i mange europeiske land. En slik heraldisk hammer kan være utformet noe forskjellige fra de formene som er vanlige i sovjetiske kjennetegn. I Norge er det en hammer i kommunevåpnene til Ballangen (fra 1980: på grønn bunn en gull opprett hammer) og Iveland (fra 1987: i grønt en skråstilt sølvhammer). En eller to hammere inngår i slektsvåpnene til de norske familiene Gade, Klingenberg, Koren og Smith.