Havnearbeiderstreiken i London i 1889
From Wikipedia, the free encyclopedia
Havnearbeiderstreiken i London i 1889 var en streik blant ufaglærte og underbetalte havnearbeidere ved London havn i 1889.
Streiken ble utløst av en diskriminering av ufaglærte arbeidere, som ikke hadde de samme sosiale rettighetene som fagorganiserte medlemmer av «craft unions». Ufaglærte ble utnyttet til hardt og farlig arbeid, var underbetalte, og fikk bare jobbe en dag om gangen. Streiken ble også kjent som kampen om «Dockers' Tanner» – et krav om bedre lønn i form av en «sixpence» i timen.
Streiken ble ledet av de sosialistiske aktivistene Tom Mann, John Burns, William James Thorne, Joseph Havelock Wilson, Benjamin Tillett, som opprettet fagforeningen Dock, Wharf, Riverside and General Labourers' Union, og Annie Besant som hjalp Tillet med å formulere foreningens regelverk.
Havnearbeiderstreiken var en milepæl i dannelsen av den britiske arbeiderbevegelsen, og ble selve symbolet på fremveksten av de nye fagforeningene – «New Unionism».
Den medvirket også til å vekke oppmerksomheten mot fattigdommen i viktoriansk tid, og møtte sympati fra almenheten. Også kardinal Henry Edward Manning, overhodet til den romersk-katolske kirke i England, tok havnearbeidernes parti.