Helligåndskirken i København
kirke i København / From Wikipedia, the free encyclopedia
Helligåndskirken (eller Helligaandskirken) er en kirke som ligger ved Amagertorv midt i København. Kirkens adresse er Niels Hemmingsensgade og gaten er oppkalt etter Niels Hemmingsen som var prest i kirken 1547–53. I forbindelse med kirken ligger Helligåndshuset og Helligaandskirkens barnehave.
Helligåndskirken | |||
---|---|---|---|
Område | Københavns kommune | ||
Bispedømme | Københavns stift | ||
Prosti | Vor Frue-Vesterbro Provsti | ||
Byggeår | Mellom 1400 og 1450. | ||
Endringer | Gjenoppbygget 1730–32 ved J.C. Krieger og omfattende restaurering ved H.B. Storck i 1878–80. | ||
Arkitektur | |||
Arkitekt | Bl.a. Hans van Steenwinckel den eldre, J.C. Krieger, Lambert van Haven og H.B. Storck | ||
Tårn | Påbegynt i 1520, ferdigstilt på slutten av 1500-tallet med spir av Hans van Steenwinckel den eldre. Tårnet ødelagt av brann i 1728. Rekonstruert av H.B. Storck 1878–80. | ||
Kirkerommet | |||
Prekestol | Av H.B. Storck fra 1879 i renessanse med detaljtegninger av Martin Nyrop og figurmodellering av Herman Wilhelm Bissen. | ||
Døpefont | Kirken har to døpefonter; en av Didrick Gercken fra ca. 1730–31 og en av Bertel Thorvaldsen fra 1820-tallet. Dåpsfat fra 1682. | ||
Alter | Altertavle i barokk fra ca. 1725–27 av Didrick Gercken med skulpturer av Just Wiedewelt. Altertavlens maleri er utført av Hendrik Krock. | ||
Diverse | Gravkapell ved Lambert van Haven fra 1672–73. Krusifiks av Henrik Starcke fra 1967. Maleriet Bebudelsen av Joakim Skovgaard fra 1897. Maleri av Adam Müller fra 1837 som forestiller Martin Luther. Stolestader i ek fra 1940 utformet av Thomas Havning. Kirken har to orgeler, begge med fasade av H.B. Storck. | ||
Beliggenhet | |||
Helligåndskirken i København 55°40′44″N 12°34′37″Ø |
Kirken het tidligere skiftevis Helligaands, Helliggeist og Helliggæst (på dansk). Etter reformasjonen ble Helliggeist det mest alminnelige, men i 1881 ble navnet fastsatt til Helligaandskirken ved kongelig resolusjon. Den stavemåten benyttes også på kirkens hjemmeside.
Over hovedinngangen har kirken en stentavle med inskripsjon med kirkens historie:
"DENNE KIRKE VAR FØRST EN DEL AF DET GAMLE HELLIGAANDS HOSPITAL. I KONG CHRISTIAN I's REGJERINGSTID OMBYGGEDES DEN SOM KIRKE FOR DET DAVÆRENDE DUEBRØDREKLOSTER. AAR 1530 PRÆDIKEDES HER DEN LUTHERSKE REFORMATION. AAR 1537 BLEV KIRKEN EN AF STADENS SOGNEKIRKER. PRYDEDES VED RIGSHOVMESTER VALKENDORFS OMSORG I AARENE 1582 OG 1594 MED TAARN OG SPIR. BRÆNDTE MED EN STOR DEL AF STADEN I AARET 1728. PAANY OPFØRT I DE FØLGENDE AAR OG OFTERE SIDEN UDBEDRET. NU I KONG CHRISTIAN IX's 16de REGJERINGSAAR ATTER FULDSTÆNDIG ISTANDSAT OG PRYDET MED TVENDE SPIR. MENIGHEDEN TIL OPBYGGELSE GUD TIL ÆRE. AAR 1878-1879."
Helligåndskirkens historie går tilbake til ca. 1295 da biskop Johannes Krag opprettet et helligåndshus på stedet, dvs. et hospital for de fattige. Det var en verdslig stiftelse, men den har utvilsomt vært knyttet til en kirke og prest. Den første sikre omtalen av en kirke er fra 1449, men Københavns matrikkel fra 1377 viser at tomten hadde samme utstrekning som ved reformasjonen og at det rimeligvis allerede lå en kirke på området.
I 1469 omdannet Christian I Helligåndshuset i København domus sancti spiritus Hafnis til kloster. Under sin reise til Roma i 1474 fikk han det godkjent av paven som et kloster i Helligåndsordenen.