Arteriell hypertensjon
From Wikipedia, the free encyclopedia
Arteriell hypertensjon (av lat. hypertensio arterialis) er en tilstand der arterieblodtrykket er høyere enn det normale for pasientens kjønn og alder.[1] Arteriell hypertensjon påvises vanligvis tilfeldig, men noen kan føle hodepine og/eller svimmelhet forut for en diagnose. Dette er hodepine knyttet til forstyrrelse i homeostasen, der arteriell hypertensjon ifølge klassifiseringsverktøyet ICHD-3 utgjør punkt 10.3 hodepine knyttet til arteriell hypertensjon, med fem ulike former.[2] Årsaksbildet kan altså være sammensatt (se inndeling).
Essensiell (primær) hypertensjon | |||
---|---|---|---|
Område(r) | Allmennmedisin, hypertensiologi | ||
Ekstern informasjon | |||
ICD-10-kode | I10 | ||
ICD-9-kode | 401 | ||
ICPC-2 | K85, K86, K87 | ||
OMIM | 145500 | ||
DiseasesDB | 6330 | ||
eMedicine | 241381 | ||
MeSH | D006973 |
Det skal nevnes, at mild (140–159/90–99 mm Hg) og moderat (160–179/100–109 mm Hg) kronisk arteriell hypertensjon normalt ikke gir hodepine. Det hersker imidlertid noe uenighet omkring hvorvidt den moderate formen disponerer for hodepine eller ikke. Det finnes beviser for at den kan gjøre det.[2]
Hypertensjon er en av risikofaktorene for hjerneslag, hjerteinfarkt, hjertesvikt, og er en av de fremste årsakene til kronisk nyresvikt.