Imperium
From Wikipedia, the free encyclopedia
Imperium (avledet av det latinske imperare, «befale») er en betegnelse på en politisk sammenslutning der et sentrum dominerer periferiene ved hjelp av direkte kontroll over fremmede territorier, eller ved hjelp av mer indirekte former for innflytelse. Ordet ble første gang benyttet i Romerriket som en selvbeskrivelse. Nettopp Romerriket har vært et ideal for senere imperier som Mongolriket, Det tysk-romerske riket og Det britiske imperiet. Slike imperier har gjerne forsøkt å legitimere seg selv ved å påberope seg arvtagerstatus etter Romerriket, såkalt translatio imperii. Imperium brukes også av og til synonymt med keiserdømme eller noen ganger løsere om stor stat. Ordet brukes også i overført betydning om en omfattende besittelse (eks. «forretningsimperium»).