Kriminallitteratur
litterær sjanger; fortellinger om forbrytelser / From Wikipedia, the free encyclopedia
Kriminallitteratur defineres gjerne som fortellinger om forbrytelser – som oftest drap – og oppklaringen av dem. Vanligvis regnes Edgar Allan Poes novelle Mordene i Rue Morgue (1841) som den første kriminalfortelling. Men fortellinger om forbrytelser har forekommet langt tidligere, og fikk økt popularitet gjennom romantikkens fascinasjon for skrekk og mysterier. Poes novelle var heller ikke den første detektivfortelling; her var blant annet nordmannen Mauritz Hansen tidligere ute (Mordet paa Maskinbygger Roolfsen, 1839).
Definisjonen av kriminallitteratur vil variere med kriteriene som forutsettes. Mange vil hevde at oppklaringen er det vesentlige i en kriminalfortelling. Andre vil hevde at en slik definisjon faktisk utelukker fortellinger som allment oppfattes som «krim» (f.eks. psykologiske thrillere). Enkelte (som John Dickson Carr) har ønsket å begrense definisjonen til bare å omfatte detektivfortellingen. Man kan snakke om en forskjell, både mellom snevre og vide, og mellom formelle og historiske, normative og deskriptive genredefinisjoner – definisjoner basert på hva krim «bør» være, og på hva det i praksis har blitt.