Ottó Titusz Bláthy
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ottó Titusz Bláthy (født 11. august 1860, død 26. september 1939) var en ungarsk elektroingeniør som stod bak oppfinnelsen av transformatoren, samt flere andre komponenter i den tidlige utviklingen av kraftsystemer for vekselstrøm. Han samarbeidet nært med sine kollegaer Miksa Déri og Károly Zipernowsky om flere av disse oppfinnelsene. Utviklingen av transformatoren skjedde på midten av 1880-årene, og da trefasesystemet ble introdusert tidlig i 1890-årene stod han bak utviklingen av transformatorer for trefasestrøm. Ganz vállalatok som var fabrikken han arbeidet ved, var sentral i utviklingen av komponenter for elektriske kraftsystemer. Blant annet var Ganz vállalatok sentral i utbygging av elektrisk kraftforsyning i Roma, der det til da største kraftsystemet ble bygget.
Ottó Titusz Bláthy | |||
---|---|---|---|
Født | 11. aug. 1860[1][2][3] Tata | ||
Død | 26. sep. 1939[1][2][3][4] (79 år) Budapest | ||
Beskjeftigelse | Ingeniør, oppfinner, sjakkspiller, sjakkomponist, elektroingeniør | ||
Utdannet ved | Technische Universität Wien (–1882) | ||
Nasjonalitet | Ungarn | ||
Gravlagt | Kerepesi-gravlunden | ||
Medlem av | Det ungarske vitenskapsakademiet | ||
Utmerkelser | Honorary doctor of the Vienna Technical University | ||
Ingeniørdisiplin | Mekanikk og elektroteknikk | ||
Praksiser | Ganz vállalatok | ||
Signatur | |||
Bláthy var en fargerik person med så forskjellige interesser som sykling, motorsport og hundeoppdrett, og han var en kjent sjakkspiller i sin samtid.