Polen under andre verdenskrig
From Wikipedia, the free encyclopedia
Polen under andre verdenskrig begynte da Tyskland i strid med internasjonal rett angrep landet 1. september 1939 i invasjonen av Polen. Den østlige delen av landet ble to uker senere besatt av Sovjetunionen i henhold til Molotov–Ribbentrop-pakten med Tyskland, et område Tyskland erobret ved angrepet på Sovjetunionen to år senere. Den polske befolkningene ble gjennomgikk mange lidelser under okkupasjonen, verst gikk det ut over jødiske polakker der holocaust kulminerte med utryddelsesleiren Auschwitz. Polen ble befridd av sovjetiske styrker i løpet av krigens siste år. Andre verdenskrig førte til at Polen ble flyttet vestover da Sovjetunionen beholdt de østlige områdene, mens Tyskland måtte avstå alt øst for Oder-Neisse-linjen. Polen hadde en betydelig undergrunnsbevegelse og de polske styrkene i eksil utmerket seg på alliert side.
Polen ble mot slutten av 1930-tallet utsatt for press fra Tyskland til å oppgi Den polske korridor, en smal stripe land mellom den tyske Østpommern og tysk Østpreussen. Polen avviste kravet 1938 og inngikk allianse med Storbritannia og Frankrike. Samtidig inngikk Tyskland en ikke-angrepspakt med og Sovjetunionen, (Molotov–Ribbentrop-pakten fra 23. august 1939) og avtalte å dele Polen og Øst-Europa mellom seg. Tyskland minimerte dermed risikoen for et sovjetisk angrep og Sovjetunionen kjøpte seg tid til å ruste seg mot det uunngåelige tyske angrepet på sitt land.
1. september samme år ble Polen invadert av Tyskland fra vest og 17. september angrep sovjetiske styrker de østlige provinsene, etter at de polske styrker på det nærmeste var utradert. Den polske regjeringen og et stort antall tropper flyktet gjennom Ungarn og Romania og de polske soldatene kom seg til Frankrike og Storbritannia, hvor de deltok i forsvaret av Frankrike og i ulike slag på vestfronten. Den polske sivilbefolkningen ble utsatt for grusomme krigsforbrytelser fra både tysk og sovjetisk side med massemord, deportasjoner, konsentrasjonsleire, arbeidsleire og GULAG.
Da Tyskland angrep Sovjetunionen fikk et stort antall polske krigsfanger og deporterte sivile amnesti og kunne emigrere via Persia, Irak, Palestina og Nord-Afrika for å kunne delta i offensiven mot Italia. Gjennom hele krigen ble motstandskampen mot den tyske okkupasjonsmakten opprettholdt i Polen, og den var en av de sterkeste motstandsbevegelser i det okkuperte Europa. Motstanden kulminerte i en rekke opprør, inkludert Warszawaoppstanden 1943 og Warszawaoppstanden 1944. Etter krigen kom Polen under sovjetisk innflytelse og ble helt selvstendig først etter sammenbruddet av kommunismen i Polen 29. desember 1989.