Verdensmesterskapet i skiskyting
From Wikipedia, the free encyclopedia
Verdensmesterskapet i skiskyting er arrangement som kårer verdens beste skiskyttere i en rekke øvelser for menn og kvinner. Mesterskapene arrangeres av International Biathlon Union (IBU) på ulike anlegg rundt om i verden. Mesterskapene arrangeres årlig, med unntak av de år det er olympiske leker.
Verdensmesterskapet i skiskyting | |||
---|---|---|---|
Forkortelse | VM i skiskyting | ||
Idrett | Skiskyting | ||
Første sesong | 1958 | ||
Forbund | IBU | ||
VM i skiskyting 2024 |
Det første VM ble arrangert i 1958[1], med en individuell øvelse og en lagkamp. I den første lagkampen ble tiden til de fire beste utøverne fra hver nasjon lagt sammen og fra VM i 1959 til VM i 1965 var det de tre beste utøvernes tider som var tellende. Under VM i 1966 ble denne formen for lagkamp erstattet med stafett. I VM i 1974 ble det arrangert sprint for første gang, jaktstart kom på programmet i VM i 1997 og fellesstart ble ny øvelse i VM i 1999. Lagkonkurranse (patruljeløp) ble arrangert fra VM i 1989 til VM i 1998, mens miksstafett og miksstafett singel (også kalt parstafett) debuterte som øvelser i henholdsvis VM i 2005 og VM i 2019.
Skiskytterriflene som ble benyttet fra 1958 til 1977 var grovkalibrede .30-06 Springfield, før overgangen til finkaliber (.22 Long Rifle) i 1978. I de første mesterskapene ble skyting gjennomført på fire forskjellige standplasser med variasjon på avstanden til blinkene – fra 100 til 250 meter, noe som etter hvert ble standarisert til 150 meters avstand på én standplass. Med byttet til finkaliber ble avstanden til blinkene endret til 50 meter.[2] Fra og med 1984 fikk kvinnene sitt eget VM[3], og siden 1989 har begge kjønn deltatt i felles verdensmesterskap[3].
Tyskland, Norge, Russland/Sovjetunionen og Frankrike er de landene som har vunnet flest gullmedaljer i mesterskapene gjennom tidene. Per 2023 er Ole Einar Bjørndalen og Marte Olsbu Røiseland de mestvinnende utøverne.