Vestliggjøring
From Wikipedia, the free encyclopedia
Vestliggjøring er en prosess hvori samfunn tar til seg vestlig kultur i felt som industri, teknologi, rett, politikk, økonomi, livsstil, ernæring, klær, språk, alfabet, religion, filosofi og verdier.[1] Vestliggjøring har vært en tiltakende innflytelse på tvers av verden i de siste tiår, og noen tenkere anser vestliggjøring som en ekvivalent av modernisering,[2] en tanke som ofte debatteres.
Vestliggjøring kan og være beslektet med akkulturasjon og enkulturasjon. Akkulturasjon er en «kulturell endring, nærmere bestemt prosesser og hendelser som har opphav i en forbindelse mellom to kulturer som tidligere var separate og selvstendige.»[3][4] Etter kontakt er endringer i kulturelle mønstre tydelige innen en eller begge kulturer. Beslektede fenomener, og fenomener som kan beskrives som «vestliggjøring», inkluderer amerikanisering og europeisering, samt historiske fenomener som romanisering, hellenisering, frankisering, og germanisering. Andre liknende, urelaterte fenomener inkluderer islamisering, japanisering, afrikanisering, og sinifisering.
Vestliggjøring følger ikke ett enkelt spesifikt mønster på tvers av forskjellige samfunn da graden av adoptering av, og blanding med, vestlige skikker finner sted i varierende grad i forskjellige samfunn.[5]
Ofte kan en regjerings vestliggjøring vekke reaksjoner og motstand fra befolkningen, og vekke uttrykk for reaksjonisme, konservatisme eller fundamentalisme.[6][7]