Władysław Anders
polsk politiker og general / From Wikipedia, the free encyclopedia
Władysław Albert Anders (født 11. august 1892 i Krośniewice-Błonie nær Kutno, død 12. mai 1970 i London) var en polsk general («Generał broni») og politiker i den polske eksilregjeringen i London under den andre verdenskrig.
Władysław Anders | |||
---|---|---|---|
Født | Władysław Albert Anders 11. aug. 1892[1][2][3][4] Błonie | ||
Død | 12. mai 1970[1][2][3][4] (77 år) London | ||
Beskjeftigelse | Offiser, politiker, yrkessoldat, militær befalingshavende, militært personell | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Det tekniske universitetet i Riga | ||
Ektefelle | Irena Anders (1948–)[5] | ||
Søsken | Tadeusz Anders Karol Anders Jerzy Edward Anders | ||
Barn | Anna Maria Anders[6] | ||
Nasjonalitet | Polen | ||
Gravlagt | den polske krigskirkegården ved Monte Cassino | ||
Medlem av | Arkonia Rada Trzech | ||
Utmerkelser | 45 oppføringer
Den hvite ørns orden (1995)[7]
Medaljen for ti års uavhengighet Kommandørkors av Virtuti Militari (1945) Ridderkors av Virtuti Militari (1944) Gullkors av Virtuti Militari (1944) Sølvkors av Virtuti Militari (1921) Kommandørkors av Ordenen Polonia Restituta (1938) Offiser av Ordenen Polonia Restituta (1925) Tapperhetskorset Fortjenstkorset i gull Minnemedaljen for krigen 1918–1921 Uavhengighetskorset Minnekorset for Monte Cassino Wound Decoration Bronze Medal for Long Service Silver Medal for Long Service Fortjenstkors i gull med sverd Army Medal for War 1939-45 Armia Krajowas kors Order of the Star of Perseverance (1984) Kommandør av Æreslegionen Ridder av Æreslegionen (1921) Kommandør av Legion of Merit (1944) Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Kommandørridder av Order of the Bath Kommandør av Sankt Savas orden (1926) 1939–1945 Star Defence Medal Italy Star War Medal 4. klasse av Den hvite løves orden Krigsfortjenstkorset Croix de guerre 1939–1945 Médaille Interalliée 1914–1918 Krigskors for militær tapperhet Ridder av Ordenen pro merito melitensi (1944) Order of Lafayette Order of Homayoun 2. klasse av Sankta Annas orden 3. klasse av Sankta Annas orden 4. klasse av Sankta Annas orden 4. klasse av Sankt Georgsordenen (1915) 4. klasse med sverd og bånd av Sankt Vladimirs orden 2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen 3. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen | ||
Troskap | Det russiske keiserdømmet, Andre polske republikk | ||
Våpenart | Den keiserlige russiske hær, Wojsko Polskie na Wschodzie, den storpolske armé, Andre polske republikks armé, 2. polske korps, polske væpnede styrker i Vesten | ||
Militær grad | Chorąży (1911), kornett (1915), stabskaptein (1916), podpolkovnik (Oberstløytnant) (23. mai 1919), major (15. juli 1920), podpolkovnik (Oberstløytnant) (15. juli 1920), oberst (1. desember 1924), brigadegeneral (1. januar 1934), divisjonsgeneral (11. august 1941), generał broni (16. mai 1954) | ||
Enhet |
| ||
Kommandoer | Poznans 15. lanseregiment, Kavaleribrigaden Kresowa, Kavaleribrigaden Nowogorod, General Anders' operative kavalerigruppe, 2. polske korps,[8] Polens stridskrefter i Østen, 2. korps | ||
Deltok i | Første verdenskrig, den storpolske oppstanden, den polsk-sovjetiske krig, andre verdenskrig | ||
Signatur | |||
Anders hadde baltisk tysk bakgrunn, og studerte ved Rigas tekniske universitet og senere ved militærhøyskolen i St. Petersburg. Under den polsk-sovjetiske krig ledet han et kavaleriregiment. Ved den tyske invasjonen av Polen i september 1939 hadde han kommandoen over en kavalerienhet i østre Polen, og ble senere sovjetisk krigsfange.
Etter Tysklands invasjon av Sovjetunionen i juni 1941 ble de polske krigsfangene frigitt som følge av en polsk-sovjetisk avtale om å bygge opp en polsk hær i Sovjetunionen. General Sikorski utså den Russlandskjente Anders, som samtidig ble løslatt fra KGBs Lubjanka-fengsel i Moskva, til å være øverstkommanderende i den polske hæren i Sovjetunionen. Fra 4. august 1941 arbeidet han med å bygge opp polske væpnede styrker i Sovjetunionen; hovedsakelig av undernærte og utmattede polske GULag- og krigsfanger. De polske troppene samlet seg i Usbekistan og fikk lov til å utvandre gjennom Persia til Palestina. Anders ledet disse polske troppene under de alliertes offensiv i Italia. Italiaoffensiven stemte overens med at den britiske regjeringen valgte å ikke drive Polenspørsmålet mot Stalin og anbefale at Polen skulle avstå området øst for Curzonlinjen, som var det området som majoriteten av Anders' hær kom ifra.
Anders hadde en nærmest legendarisk posisjon blant polske emigranter og dissidentene. De viste ham stor takknemlighet for at han arbeidet med å redde polakker fra Stalins konsentrasjonsleirer. Tross heltestatusen var han persona non grata hos det sosialistiske regimet i Polen, siden han ble ansett som levende bevis på stalinismens brudd.
Anders ble belønnet med Polens høysete tapperhetsmedalje Ordenen Virtuti Militari, britiske The Most Honourable Order of the Bath, franske Æreslegionen, amerikanske Legion of Merit og polske Den hvite ørns orden, i tillegg til mange andre utmerkelser.
Władysław Anders er begravet blant sine soldater på den polske krigsgravlunden i Monte Cassino.