Waṭāsidene
From Wikipedia, the free encyclopedia
Waṭāsidene (arabisk: الوطاسيون DIN: al-Waṭāsīyūn) eller Banū al-Waṭās (بنو الوطاس) var et marokkansk herskerdynasti. Som marīnidene før dem var waṭāsidene zenataberbere. De to familiene var beslektet, og marīnidene rekrutterte flere vesirer fra waṭāsidene. Disse vesirene overtok sultanenes makt, og da den siste marīniden, ʿAbd al-Haqq II, som i 1459 massakrerte mange av waṭāsidene, ble myrdet i et folkeopprør i Fās i 1465, overtok de herskermakten.
Waṭāsidene | |||
---|---|---|---|
الوطاسيون Al-Waṭāsīyūn | |||
Grunnlagt | 1472 (Julian) | ||
Opphørt | 1554 (Julian) | ||
Hovedstad | Fās | ||
Styreform | Monarki | ||
Statsoverhode | Sultan | ||
Offisielle språk | Berbiske språk, arabisk | ||
Religion | Sunniislam | ||
Eksisterte | 1465/1472–1554 | ||
Abū ʿAbd Allāh aš-Šayḫ Muḥammad ibn Yaḥyā var den første waṭāsidsultanen, men han hadde bare kontrollen over den nordlige delen av Marokko, mens den sørlige delen kom til å bli dominert av saʿdiene. Waṭāsidene ble endelig erstattet av saʿdiene i 1554, etter deres nederlag i slaget ved Tadla.
I det femtende og begynnelsen av det sekstende århundre gjennomgikk Marokko en mangfoldig krise forårsaket av økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle årsaker. Befolkningsveksten stagnerte, og landet mistet handelsinntektene fra Afrika sør for Sahara da portugiserne okkuperte alle havnebyene. Samtidig ble byene fattigere, og det gikk også bakover med det intellektuelle livet.