Øvre Galilea
From Wikipedia, the free encyclopedia
Øvre Galilea (hebraisk הגליל העליון, HaGalil Ha'elion) er eit geografis-politisk omgmrep nytta sidan slutten av Den andre tempelperioden, og synte opphavleg til eit fjellområdet som dekkjer det noverande nordlege Israel og sørlege Libanon. Grensene til området er Litanielva i nord, Middelhavet i vest, Beit HaKerem-dalen og Nedre Galilea i sør og Jordanelva og Huladalen i aust.[1]
I dagens israelske terminologi, vert namnet hovudsakleg nytta om den nordlege delen av Galilea, som er underlagt Israel.