Karolingisk kunst
From Wikipedia, the free encyclopedia
Karolingisk kunst blei laga i Frankarriket i dei rundt 120 åra frå kring 780 til 900, under styret til Karl den store og dei direkte arvingane hans. Denne tida er blitt kalla den karolingiske renessansen. Kunsten blei laga av og for folk kring hoffet og ei gruppe viktige kloster som hadde keisarleg støtte. Kunst skapt utanfor denne opphøgde krinsen viser ein merkbar nedgang i kvalitet på utføring og sofistikert design. Kunsten blei laga i fleire senter i det som no er Frankrike, Tyskland, Austerrike, Nord-Italia og Nederland, og fekk betydeleg innverknad, via kontinentale misjonssenter, frå insulær kunst på dei britiske øyane, og ei rekkje bysantinske kunstnarar som ser ut til å ha vore busette i karolingiske senter.
Dette var fyrste gongen ein gjorde eit grundig forsøk i Nord-Europa på å gjenoppliva og etterlikna klassiske stilar og kunstformer frå middelhavsområdet, noko som gav ei blanding av klassiske og nordlege element i ein overdådig og verdig stil, og introduserte særleg ei tiltru til å representera menneskeskikkelsar i nord, og sette scenen for framveksten av romansk kunst og seinare gotisk kunst i Vesten. Den karolingiske epoken høyrer til ein periode i mellomalderkunst som av og til blir kalla «førromansk». Etter eit ganske kaotisk intervall etter den karolingiske perioden, gjenoppliva det nye ottonianske dynastiet keisarleg kunst frå ca. 950. Dette dynastiet bygga på og vidareutvikla karolingisk stil i sin ottonianske kunst.