Vindsnøggleik
From Wikipedia, the free encyclopedia
Vindsnøggleik er snøggleiken til luftrørsle relativt til eit fast punkt på jorda. Ein snakkar derimot om vind når lufta flyttar seg frå ein stad til ein annan.
stille (0–2 knop) | |
3–7 knop | |
8–12 knop | |
13–17 knop | |
18–22 knop | |
23–27 knop | |
28–32 knop | |
33–37 knop | |
38–42 knop | |
43–47 knop | |
48–52 knop | |
53–57 knop | |
58–62 knop | |
63–67 knop | |
68–72 knop | |
73–77 knop | |
78–82 knop | |
83–87 knop | |
88–92 knop | |
93–97 knop | |
98–102 knop | |
102–107 knop |
Vindsnøggleik er viktig innan mange område som vêrvarsling, luftfart, maritime operasjonar, bygningar og byggeteknikk. Stor vindsnøggleik kan få alvorlege konsekvensar, og kraftig vind har ofte spesielle namn som storm, orkan eller tyfon. Sjå òg Beaufortskalaen.
Vindsnøggleik kan målast med fleire apparat. Eit anemometer har ein propell med koppar som roterer når vinden bles på dei. Snøggleiken propellen roterar med er vindsnøggleiken. Dette apparatet har eksistert i hundrevis av år.