Administrativ inndeling
From Wikipedia, the free encyclopedia
Administrativ inndeling definerer staters undernasjonale inndeling av administrasjon og ledelse i geografisk avgrensede områder. Hvor sterk posisjon de administrative regionene har i forhold til den sentrale myndigheten varierer mye, og avgjøres i stor grad hvorvidt staten er føderal eller enhetlig. Stater har også ofte flere inndelinger under det første undernasjonale nivået. Navnene gitt de administrative nivåene varierer og kan for eksempel hete departement, fylke, delstat, provins eller guvernement.
Administrative regioner er ikke det samme som biland der førstnevnte er en del av staten, mens sistnevnte utøver en større grad av selvstyre. De undernasjonale nivåene utøver en viss autonomi og har gjerne en lokal myndighet som skal forvalte de regionale sakene. I Norge er det eksempelvis staten som forvalter universitetene, fylkene forvalter videregående opplæring og kommunene forvalter grunnskolen.[1]
Hvor mange administrative nivåer stater opererer med varierer. Mens det vanligste er to til tre nivåer, har for eksempel Bahrain bare ett nivå, mens Frankrike har hele seks nivåer. Norge har to nivåer, der fylkene det øverste (første) administrative nivået, mens kommunene er det nederste (andre).