Båndopptaker
From Wikipedia, the free encyclopedia
Båndopptaker er et apparat for å ta opp lyd på et magnetbånd, for senere avspilling. Lagringsmediet som brukes er et magnetbånd bestående av plast belagt med et magnetisk stoff, i utgangspunktet jerntrioksid (Fe2O3 - vanlig rust), i senere generasjoner av båndopptakere, også kromdioksid (CrO2) eller kjemisk rent jern. (Fe).
Det tynne magnetiske bånd blir samlet opp på to spoler, og hvor høyre spole ved begynnelsen er tom og venstre full. Man kan slette det som er spilt inn og spille inn på nytt mange ganger.