Beleiringen av Namur i 1692
From Wikipedia, the free encyclopedia
Beleiringen av Namur, 25. mai–30. juni 1692, var et stort slag i niårskrigen, og en del av den store planen til franskmennene om å slå styrkene til Storalliansen og raskt avgjøre krigen. Namur, som ligger der hvor elevene Meuse og Sambre løper sammen var en mektig festning og et viktig politisk og militært sted. De franske styrkene, ledet av Vauban, tvang byen til å overgi seg den 5. juni, men citadellet, kommandert av Menno van Coehoorn, klarte å holde ut til 30. juni før de kapitulerte, og avsluttet den 36 dager lange beleiringen. Kong Ludvig XIV var redd for at kong Vilhelm III planla å gjenerobre festningen og ga sin øverstkommanderende, duc de Luxembourg ordre om å gå til krig mot de allierte, noe som bevirket det blodige slaget ved Steenkerque den 3. august.