Belgias riksvåpen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Belgias riksvåpen har i et svart skjold en opprett gull løve med rød tunge og røde klør. Skjoldet regnes som Belgias nasjonalsymbol og finnes i to utgaver; det «store» og det «lille» riksvåpenet. I det store riksvåpenet er det en kongekronet våpenkappe og skjoldet har to løver som skjoldholdere. På skjoldet er det en hjelm med kongekrone, rundt skjoldet er det ordenskjeder og under er det et bånd med nasjonens valgspråk på fransk og nederlandsk: L'union fait la force / Eendracht maakt macht, som betyr samhold gir styrke. Skjoldholderne holder i stenger med Belgias flagg, mens stenger med flaggene til hvert av de ni opprinnelige provinsene i 1837 er plassert øverst. Fra heraldisk høyre: Antwerpen, Vest-Flandern, Øst-Flandern, Liège, Brabant, Hainaut, Limburg, Luxembourg og Namur.
Løven er opprinnelig fra våpenskjoldet til hertugdømmet Brabant. Løven finnes første gang brukt i 1106. I riksvåpenet skal våpenet minne om Brabant-revolusjonen i 1789.