Biblia pauperum (latin for «De fattiges bibel») eller bildebibel var en type illustrerte, religiøse bøker som skal ha hatt stor utbredelse I Europa fra 1200-tallet og framover. Boka inneholdt bilder fra Bibelen sammen med korte forklaringer og bibelsitat som vanligvis var skrevet på latin. Bildene var opprinnelig enkle pennetegninger, seinere ofte fine tresnitt, som gjenga Jesu liv med gammeltestamentlige bilder og profetord på samme side. Etter at boktrykkerkunsten ble utviklet i Tyskland på 1450-tallet, var utgaver av Biblia pauperum blant de første bøkene som kom. De ble trykt både som blokkbøker, det vil si bøker satt sammen av ettbladstrykk laget i helsides tresnitt, og som bøker der teksten var satt med flyttbare typer.