Birgitta Scherzenfeldt
From Wikipedia, the free encyclopedia
Brigitta Christina Scherzenfeldt, som gift Bernow, Lindström, Ziems, og Renat (født i 1684 på Bäckaskog kongsgård i nærheten av Kristianstad i Skåne som var blitt del av Sverige, død i 1736 i Stockholm) var en svensk kvinne som ble tatt til fange av russerne under den store nordiske krig, og senere fanget av dzungarene (på den tid gjerne kalt kalmukkene) og gjort til slavinne.
Kjappe fakta Født, Død ...
Birgitta Scherzenfeldt | |||
---|---|---|---|
Født | 1684 Bäckaskog | ||
Død | 4. apr. 1736 Stockholm | ||
Beskjeftigelse | Lærer, skribent | ||
Nasjonalitet | Sverige |
Lukk
Hennes skjebne er, etter Lovisa von Burghausens, den mest oppsiktsvekkende kvinneskjebne blant de mange sivile karolinske krigsfangene under den krigen. Hun var slave i kalmukkenes sentralasiatiske khanat, og hennes memoarer, som antas å være diktert av henne selv, betraktes som en enestående kilde til livet i dette rike.