Bjørndaltrilogien
From Wikipedia, the free encyclopedia
Bjørndaltrilogien [2] er et trebinds romanverk av den norske forfatteren Trygve Gulbranssen (1894–1962), utgitt i perioden 1933–1935.
Romanverket skildrer spenningen mellom ny og gammel tid i Norge, mellom siste halvdel av 1700-tallet og første halvdel av 1800-tallet. Sentralt står konflikten mellom «Bjørndals grend» og «Den brede bygd», sammen med temaer som gudstro, hevn, rettferd, barmhjertighet og frigjøring. Forfatteren gir ingen konkret stedsangivelse; «den foregår hvor som helst hvor det er skog nord for brede bygder.»[3]
Hovedpersonen, Dag Bjørndal, introduseres tidlig i første bind og skildres fra ungdom til død. Det er først og fremst gjennom ham at Gulbranssen behandler de ovennevnte temaene. Som del av familien som eier Bjørndals grend og leder innbyggerne der, blir han tidlig innpodet en sterk bevissthet rundt egen slekt, som strekker seg langt tilbake i tid. Denne bevisstheten gir ham forståelse og mening i livet. Når så slekten rives vekk fra ham går denne selvforståelsen tapt, og han må forsøke å finne ny mening.
Særlig viktig for Dag, i søkenen, er motsetningen mellom verdier som rettferd og hevn, som han har fra slektens erfaringer siden sagatiden, og kristne verdier som medmenneskelighet og nestekjærlighet. Denne åndelige striden manifesteres gjennom den legemlige striden mellom grenda og bygda. Dags forhold til Gud er det som binder stridene sammen.
Senere i trilogien vier Gulbranssen også oppmerksomhet til Dags sønn, med samme navn, og Adelheid, Unge-Dags kone. Utviklingen som finner sted hos Gammel-Dag fortsetter hos den unge og med Adelheid gir forfatteren rom for et nytt perspektiv; med utgangspunkt i en mer fattig oppvekst. Barna som Adelheid og Unge-Dag mister, blir et vendepunkt i forholdet mellom dem, og en hendelse som setter dype spor hos alle tre.
Trilogien ble filmatisert i 1959 og 1960 under titlene Und ewig singen die Wälder og Das Erbe von Björndal.