Charles-François Daubigny
From Wikipedia, the free encyclopedia
Charles-François Daubigny (født 15. februar 1817, død 19. februar 1878) var en fransk maler og grafiker. Han blir assosiert med Barbizon-skolen og er en av forløperne til impresjonistene.
Charles-François Daubigny | |||
---|---|---|---|
Født | 15. feb. 1817[1][2][3][4] Paris[5] | ||
Død | 19. feb. 1878[1][2][6][3] (61 år) Paris[7] | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, grafiker, billedkunstner, grafiker | ||
Far | Edmé-François Daubigny | ||
Barn | Karl Daubigny[8] | ||
Nasjonalitet | Frankrike[9] | ||
Gravlagt | Père Lachaise[10] Grave of Daubigny | ||
Medlem av | Barbizon-skolen | ||
Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen[5] Offiser av Æreslegionen (1874–)[5] | ||
Daubigny var født inn i en familie av kunstnere, og fikk maleropplæring av sin far Edmond François Daubigny og onkelen, miniatyrmaleren Pierre Daubigny.
Han startet som tradisjonell maler, men endret malemåte da han slo seg ned i Barbizon og startet med friluftsmaleri. Han møtte også Camille Corot i 1852, i Optevoz ved elven Isère. En annen viktig innflytelse var fra Gustave Courbet. Ellers hadde han sin egen husbåt, Botin, som han hadde fått innredet til atelier og reiste rundt på de franske elvene og kanalene med.
Han besøkte England i 1866 og ble der til han og Claude Monet måtte dra via Nederland, på grunn av den fransk-prøyssiske krigen i 1870. Vel tilbake i Auvers møtte han en annen av de senere impresjonistene, Paul Cézanne. Det er antatt at den eldre kunstneren har påvirket disse mer enn motsatt.
Kunstmuseet Louvre i Paris har to relativt store landskapsbilder av Daubigny, men ingen av de mindre fra tiden langs elvene, som i dag regnes for hans beste.