Connecticut-kolonien
From Wikipedia, the free encyclopedia
Connecticut-kolonien var en engelsk koloni som ble den amerikanske delstaten Connecticut. Opprinnelig kjent som River Colony (elvekolonien), ble kolonien etablert i 1630-årene som en havn for puritanske adelsmenn. Etter en tidlig maktkamp med nederlenderne, fikk engelskmennene permanent kontroll over kolonien sendt på 1630-tallet. Kolonien var senere åstedet for en blodig krig mellom engelskmennene og innfødte amerikanere kjent som Pequot-krigen. Den spilte en betydelig rolle i etableringen av selvstyret i den nye verdenen med sin legendariske nekting på å overgi lokal autoritet til overherredømmet til New England, en hendelse kjent som kontrakteiken. Kolonien var en av to engelske kolonier som ble grunnlagt i dagens område til Connecticut, sammen med New Haven-kolonien som etterhvert ble slått sammen med Connecticut-kolonien i 1665 og Saybrook-kolonien, som ble slått sammen med Connecticut-kolonien i 1644.