Curaçao
øyland i Karibia, del av Kongeriket Nederlandene / From Wikipedia, the free encyclopedia
Curaçao (papiamento: Kòrsou) er et land i Karibia. Sammen med Nederland, Aruba og Sint Maarten utgjør det Kongeriket Nederlandene. Curaçao ligger like utenfor kysten av Venezuela. Den er den største og mest folkerike av de såkalte ABC-øyene (for Aruba, Bonaire og Curaçao). Innbyggertallet per 1. januar 2020 var 156 223. Curaçao har et areal på 444 kvadratkilometer. Willemstad er hovedstad.
Curaçao | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Curaçao Kòrsou | |||||||
| |||||||
Grunnlagt | 1954 | ||||||
Hovedstad | Willemstad | ||||||
Tidssone | UTC-4 | ||||||
Areal | 444 km² | ||||||
Befolkning | 156 223 (2020) | ||||||
Bef.tetthet | 351,85 innb./km² | ||||||
HDI | 0,890 | ||||||
Høyde o.h. | 39 meter | ||||||
Styreform | Konstitusjonelt monarki, del av Kongeriket Nederlandene | ||||||
Guvernør | Lucille George-Wout | ||||||
Statsminister | Gilmar Pisas | ||||||
Offisielle språk | Papiamento, nederlandsk og engelsk | ||||||
Valuta | Antillansk gylden (ANG) | ||||||
Nasjonalsang | Himno di Kòrsou | ||||||
ISO 3166-kode | CW | ||||||
Toppnivådomene | .cw | ||||||
Landskode for telefon | +5999 | ||||||
De første som bosatte seg på øya kom fra det søramerikanske fastlandet omkring 2900 f.Kr. Spanierne kom til øya i 1499, og tvang folket som bodde der til Hispaniola. Øya har halvtørt klima som ikke er egnet til jordbruk i stor skala med plantasjedrift, slik andre øyer i Karibia fikk under europeisk herredømme. Etter den europeiske koloniseringen ble øya en handelspost, særlig etter at det nederlandske Vestindisk kompani tok kontroll over øya fra Spania i 1634. Willemstad ble frihavn som var åpen for handel for skip fra alle land. Øya var også åpen for innvandrere. Den første gruppen sefardiske jøder kom til øya i 1651.
Fra 1640-årene til 1713 var øya knutepunkt for slavehandelen i Karibia. I 1795 fant det sted et stort slaveopprør. På 1800-tallet opplevde øya nedgangstider og utvandring. Slaveriet ble opphevet i 1863. Da Shell startet oljeraffineri i 1920, skapte det store økonomiske ringvirkninger, innvandring og stor befolkningsøkning. Opptøyene i 1969 førte til store sosiale endringer og økt deltakelse for det afrikanskættede flertallet i samfunnsliv og politikk. Deres språk, papiamento, har fått økende anerkjennelse.
I 1954 fikk De nederlandske Antiller, der Curaçao var en av seks øyer, autonomi innenfor det føderale Kongeriket Nederlandene. Hovedstaden lå i Willemstad på Curaçao, og forholdet mellom de ulike øyene var aldri enkelt. I 2010 ble De nederlandske Antiller oppløst og Curaçao ble et eget land innenfor Kongeriket Nederlandene. Det styrer seg selv på de fleste områder, men utenriks- og forsvarspolitikken er et fellesanliggende dominert av Nederland.
Curaçao er et flerkulturelt samfunn der det tales flere språk. Papiamento, nederlandsk og engelsk er offisielle språk. Flertallet er katolikker.
Økonomien er preget av turisme, oljeraffinering, bank- og finansnæring, handel og logistikk. Shells oljeraffineri ble i 1985 solgt til myndighetene på Curaçao, som leide det ut til det venezuelanske oljeselskapet PDVSA. Avtalen med PDVSA gikk ut ved utgangen av 2019.