Danske adelsslekter
From Wikipedia, the free encyclopedia
Danske adelsslekter. Den danske adel, som grovt kan inndeles i uradel og brevadel, og høyadel og lavadel, består i dag av 189 adelsslekter, som er ubetitlede, friherrelige (= baron), lensfriherrelige (= lensbaron), grevelige og lensgrevelige. Som uradel regnes den adel som kjennes fra før reformasjonen, mens brevadelen er den adel der har fått sitt adelskap gjennom et patent på et senere tidspunkt. Som høyadel regnes den gamle riksrådsadel, samt den nye betitlede høyadel etter eneveldens innførelse 1660.
Som i Norge og de fleste andre land, har adelen i Danmark ikke lenger noen spesielle privilegier eller rettigheter. Det er nå mange medlemmer av danske adelsslekter som ikke bruker de arvede titlene.
Gjennom den dansk-norske unionstiden hadde Danmark og Norge reelt felles adel etter nedleggelsen av det norske riksrådet i 1537. Medlemmer av flere danske adelsslekter hadde i flere generasjoner stillinger og eide jordegods i Norge, og norske slekter ble adlet. Noen av de slektene som er klassifisert som danske adelsslekter, har nå medlemmer bare i Norge og ikke i Danmark, f.eks. Anker, Aubert, Galtung og Werenskiold.