De excidio et conquestu Britanniae
From Wikipedia, the free encyclopedia
De excidio et conquestu Britanniae («Om ødeleggelsen og erobringen av Britannia») er bok av den britonske presten Gildas fra 500-tallet. Det er en preken i tre deler som fordømmer handlingene til Gildas' samtidige, både de religiøse som de verdslige, som han anklager for den forferdelige tilstanden som finnes i det sub-romersk Britannia. Verket er en av de viktigste kildene for Britannias historie på 400- og 500-tallet ettersom det er den eneste betydelige kilden for perioden som er skrevet av en nær samtidige av folket og hendelsene som er beskrevet. Senere historikere i middelalderen støttet seg på Gildas' tekst, blant annet Beda den ærverdige.
Del I inneholder en fortelling om britisk historie fra den romerske erobringen og fram til Gildas' egen tid; den omfatter referanser til Aurelius Ambrosius og bretonernes seier over sakserne i slaget ved Mons Badonicus. Del II er en fordømmelse av fem konger for deres ulike synder, og omfatter både uklare historiske figurer og relativt veldokumenterte som Maelgwn Gwynedd. Del III er et tilsvarende angrep på det britonske presteskapet på denne tiden.