Delhi-sultanatet
From Wikipedia, the free encyclopedia
Delhi-sultanatet (engelsk: Delhi Sultanate) var et muslimsk kongerike, for det meste basert i Delhi[1] som strakk seg over store deler av det indiske subkontinent i 320 år (1206–1526).[2] Fem dynastier regjerte over Delhi-sultanatet. De første fire var av tyrkisk opprinnelse: Mamlukdynastiet (1206–90), Khilji-dynastiet (1290–1320), Tughlaq-dynastiet (1320–1414),[3] Sayyid-dynastiet (1414–51), og deretter det pashtunske Lodidynastiet (1451–1526). Delhi-sultanatet ble i 1526 absorbert av det voksende Mogulriket.
Den første sultan var Qutb-ud-din Aibak, en tidligere slave, og hans dynasti regjerte over store deler av de nordlige områder i India. Senere var Khilji-dynastiet i stand til å erobre det meste av det sentrale India, men begge forsøk på å forene Det indiske subkontinent feilet. Dette sultanatet er også kjent for et av de første som stod imot angrep fra mongolriket,[4] og den første i islamsk historie som hadde en kvinne på tronen, Razia Sultana fra 1236 til 1240.[5]