Den estiske uavhengighetskrigen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den estiske uavhengighetskrigen (estisk: Vabadussõda; frihetskrigen, russisk: Эстонская война за независимость) var en forsvarskrig hvor den estiske og den allierte hvite russiske nordvestlige hæren kjempet mot sovjetiske og tyske styrker under den sovjetiske vestoffensiven og baltisktyske landeswehr-offensiver i 1919 i Latvia i forbindelse med den russiske borgerkrigen og ettervirkningene av den første verdenskrigen. For Republikken Estland ble krigen en kamp for selvstendighet i tiden etter den store krigen. Krigen endte med en estisk seier, og ble avsluttet med Tartu-traktaten som sikret Estlands selvstendighet.
Kjappe fakta Eesti Vabadussõda, Konflikt: ...
Eesti Vabadussõda | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Den russiske borgerkrig | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Estland Den hvite armé Latvia Den britiske marinen Det ingriske folkets nasjonalkomité Deler av den tyske hær Finske, svenske og danske frivillige Den pro-tyske latviske regjering | Sovjet-Russland Den estiske kommune Sovjet-Latvia | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Johan Laidoner Nikolaj Judenitsj Walter Cowan Martin Wetzer Rüdiger von der Goltz Pavel Bermondt-Avalov | Jukums Vācietis Sergej Kamenev Dimitrij N. Nadežnij A. K. Remezov August Kork A. P. Zelenoj | ||||||
Styrker | |||||||
74 500 20 000 4000 1490 200 178 9500 | 160 000 | ||||||
Tap | |||||||
3600-5600 døde, 14 000 sårede og 667 fanger. 400 døde og 1500 sårede | Ukjent antall døde og sårede, 10 000 fanger |
Lukk