Den portugisiske krisen i 1383–1385
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den portugisiske krisen i 1383–1385, eller det portugisiske interregnum, var en tid med innbyrdeskrig i Portugals historie da ingen kronet konge styrte. Epoken begynte da kong Ferdinand I av Portugal døde uten en mannlig arvtaker, og sluttet da Johan I av Portugal ble kronet til konge over Portugal i 1385 etter slaget ved Aljubarrota. Portugisiske historikere tolker denne epoken som deres eldste nasjonale motstandsbevegelse for å slå tilbake intervensjon fra kongedømmet Castilla. Historikeren Robert Durand betrakter epoken som «den store avdekkingen av nasjonal bevissthet».[1][2] Borgere i byene og adelen arbeidet sammen for å etablere huset Aviz (en gren av den portugisiske delen av huset Burgund) som et uavhengig kongedømme. Det i kontrast til de langvarige innbyrdeskrigene i Frankrike kjent som hundreårskrigen og i England med rosekrigene hvor aristokratiske fraksjoner kjempet standhaftig mot et sentralisert monarki.