Dieselmotor
From Wikipedia, the free encyclopedia
En dieselmotor er en intern forbrenningsmotor som ble konstruert av den tyske ingeniøren og oppfinneren Rudolf Diesel (1858–1913) i 1897. Dieselmotoren ble opprinnelig utviklet for å kunne kjøre på peanøttolje med tanke på at forskjellige land skulle kunne dyrke sitt eget drivstoff,[trenger referanse] men den har siden kort etter oppfinnelsen likevel stort sett blitt kjørt på det som eponymisk kalles dieselolje.
Moderne dieselmotorer har kompresjonsforhold på mellom 14:1 og 25:1, og er ofte turboladet for å øke vekt-effekt-forholdet. En bensinmotor har normalt ikke høyere kompresjonsforhold enn mellom 8:1 og 12:1. Høyere kompresjon betyr bedre virkningsgrad, som fører til at dieselmotorer har et generelt lavere brennstoff-forbruk enn bensinmotoren, selv om Otto-prosessen i teorien har høyere virkningsgrad.
Dieselmotoren kan, som bensinmotoren, operere både etter to- og firetaktsprinsippet, men totakts dieselmotorer er kun vanlig i store marine motorer (krysshodemotor), lokomotiver, eller i spesielle motorvarianter.
I desember 2005 ble det for første gang i Norge registrert flere nye personbiler med dieselmotor enn med bensinmotor. I 2006 var 48,3% av de nyregistrerte personbilene i Norge utstyrt med dieselmotor.