Christina av Sverige
regjerende dronning av Sverige fra 1632 til 1654 / From Wikipedia, the free encyclopedia
Christina av Sverige (også kjent som Maria Christina Alexandra og under kallenavnet Grev Donna; født 7. desemberjul./ 17. desember 1626greg.[1], død 9. apriljul./ 19. april 1689greg.) var regjerende dronning av Sverige fra 1632 til 1654 og senere teaterleder og produsent i Roma.[2]
Christina Dronning av Sverige | |||
---|---|---|---|
Født | 17. desember 1626 Tre Kronor i Stockholm | ||
Død | 19. april 1689 (62 år) Roma | ||
Beskjeftigelse | Kunstsamler, monark, kunstmaler, skribent, filosof | ||
Embete | |||
Ektefelle | Ugift | ||
Far | Gustav II Adolf av Sverige | ||
Mor | Maria Eleonora av Brandenburg | ||
Søsken | Gustav Gustavson | ||
Barn | Ingen | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Grotte Vaticane Peterskirken | ||
Annet navn | Maria Christina Alexandra | ||
Regjeringstid | 1632–1654 | ||
Forgjenger | Gustav II Adolf | ||
Etterfølger | Karl X Gustav | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Hun var datter av Gustav II Adolf av Sverige og arvet tronen etter ham da han falt i slaget ved Lützen 6. november 1632.
I kraft av Norrköpings arvförening hadde kongen latt stendene fastslå at Christina var «rätta arvfurstinna och drottning» allerede i 1627 i tilfelle han ikke skulle få en sønn innenfor ekteskap.[3] Det var viktig for Gustav Adolf å handle raskt ettersom den polske grenen av huset Vasa fortsatt hevdet sin rett til den svenske tronen.
I et brev datert 4. desember 1630 ga kongen sin betrodde rikskansler Axel Oxenstierna myndighet over Christina i tilfelle han skulle dø mens hun var barn. I det 17. århundre ble Sverige en av stormaktene i Europa, etter at landet med suksess hadde deltatt i 30-årskrigen. Gustav Adolf la i nært samarbeid med kansleren Axel Oxenstierna grunnlaget for Sverige som stormakt. Sverige ble involvert i krigen da Gustav Adolf gikk i land i Pommern i 1630.[4] Etter kongens død i 1632 ble Oxenstierna i praksis landets regent ettersom dronning Christina var umyndig. Oxenstierna videreførte den svenske krigføringen med nye seire i de tyske områdene og angrep på Danmark i 1645.[4]
I 1654 konverterte hun til katolisismen, og måtte derfor abdisere – det var dødsstraff for å konvertere fra 1617.[5] Hun ble konfirmert av pave Alexander VII i 1655.