Edward Frederick Lindley Wood
britisk diplomat og politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Edward Frederick Lindley Wood, 1. jarl av Halifax, (født 16. april 1881 på Powderham Castle i Devon i England, død 23. desember 1959 i Garrowby Hall i Yorkshire) var en britisk konservativ politiker. Fra 1926 til 1931 var han visekonge av India.
Edward Frederick Lindley Wood | |||
---|---|---|---|
Født | 16. apr. 1881[1][2][3][4] Powderham Castle | ||
Død | 23. des. 1959[1][2][3][4] (78 år) Garrowby[5] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Christ Church Eton College (1894–)[6] | ||
Ektefelle | Lady Dorothy Onslow (1909–)[7] | ||
Far | Charles Wood, 2nd Viscount Halifax[6] | ||
Mor | Agnes Courtenay[8] | ||
Barn | Charles Wood, 2nd Earl of Halifax[6] Richard Wood, Baron Holderness[8] Lady Anne Wood[8] Mary Wood[8] Francis Wood[8] | ||
Parti | Det konservative parti | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Medlem av | Bullingdon Club[9] | ||
Utmerkelser | 8 oppføringer
Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden (1957)[10]
Order of Merit (1946)[10] Æresdoktor ved université Laval[11] Médaille Interalliée 1914-1918 Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Hosebåndsridder (1931)[10] Storkommandørridder av Indias stjerneorden (1926)[10] Storkommandørridder av Den indiske imperieordenen (1926)[10] | ||
Lord Halifax er ofte regnet som en av arkitektene bak Storbritannias ettergivenhetspolitikk overfor Tyskland før andre verdenskrig. Han var utenriksminister i Chamberlains regjering fra 1938 etter Anthony Eden som gikk av i protest. Lord Halifax var med og forhandlet frem Münchenavtalen som lot Tyskland annektere deler av Tsjekkoslovakia. Statsminister Chamberlain fremholdt at avtalen betydde «fred i vår tid». Ett år etter angrep Tyskland Polen og andre verdenskrig brøt ut.
Etter at Winston Churchill tok over som statsminister 10. mai 1940 fortsatte Lord Halifax som utenriksminister i ni måneder, derpå ble han utnevnt til ambassadør i USA.