Egg
From Wikipedia, the free encyclopedia
Egg (latin: ovum) er en ikke-bevegelig forplantningsstruktur der fosterutviklingen foregår, og som ikke mottar næring fra moren etter at den er ferdig dannet. Begrepet egg brukes bare om eggceller i dyreriket. Tilsvarende forplantningsstrukturer i andre riker kalles sporer eller (hos frøplanter) frø.
Egget består i utgangspunktet av én eneste celle, eggcellen, som befruktes av en spermie. Unntaket er partenogenetiske arter, der egget får et fullt gensett på andre måter. Befruktningen kan skje internt i morens kropp eller ekstern i vannmassene. Hos de fleste dyregrupper vil et egg ha en form for ytre hinne eller skall og plomme i tillegg til selve eggcellen.
Den relative mengden plomme vil påvirke hvordan cellekløyvingen kan dele opp egget. Bare egg med lite plomme jevnt fordelt i egget kan gjennomføre full celledeling; i egg med mye plomme vil fosteret dannes på toppen av plommen og først senere omslutte plommemassen. Mengden plomme og delingsmønstrene er typiske trekk ved forskjellige dyregrupper. Typen egg avgjør hvor lenge fosterutviklingen kan vare og derved hvilke dyregrupper som vil ha et larvestadie og hvilke som vil ha direkte utvikling.
Dyr som legger frie egg kalles eggleggende (ovipari). Enkelte dyr skiller ut eller bygger eggkapsler som beskytter eggene. En annen måte å beskytte eggene på er å ruge dem ut inne i kroppen (ovovivipari). Fra en slik strategi har levendefødsel (vivipari) utviklet seg i mange grupper.
I vanlig dagligtale brukes ordet hovedsakelig om fugleegg, vanligvis fra høns til bruk i mat, men egg fra andre fugler og rogn fra fisk er en viktig matkilde både for folk og mange dyr. Egg er også et mye brukt symbol på skapelse og gjenfødelse, i kristendommen særlig som påskeegg.