Eid (landform)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Et eid eller en landbro/landbru er et lavt og/eller smalt landparti mellom to vannområder som er bredere enn eidet. Et eid kan forbinde to kontinenter eller de to landsidene ved en fjord.
- For andre betydninger, se eid (andre betydninger).
Et eid er motstykket til et sund, som er et innsnevret område i vann.
Et eid danner en bro for landeveiskommunikasjon og er samtidig en sperre for trafikk på vannet.
Mange øyer har eid som forbinder større hoveddeler av øyene. Også mange langstrakte nes og halvøyer har eid som forbinder nesene og halvøyene med fastlandet eller hoveddelen av øyene de stikker ut fra.
Mange eid består av morenemateriale på tvers av en fjordarm. Morenen demmer da opp en innsjø på innsiden og danner en landveis transportåre fra den ene til den andre siden av fjorden. Farriseidet på Raet danner et slikt eid på tvers av Larviksfjorden, med innsjøen Farris på innsiden. Mye tyder på at eidet har gitt innsjøen navn.
Eid er ofte relativt flate områder der det er mulig å bygge kanal gjennom. Et interessant eksempel på dette er Spangereidkanalen i Vest-Agder. Den gjorde det mulig å komme forbi Lindesnes uten å gå utaskjærs.
I større målestokk er Panamakanalen som går gjennom det eidet som forbinder Sør- og Nord-Amerika, og Suezkanalen som går gjennom eidet som forbinder kontinentene Afrika og Asia.