Elektrostatisk induksjon
From Wikipedia, the free encyclopedia
Elektrostatisk induksjon, også kjent som elektrostatisk influens eller bare influens, er en omfordeling av elektrisk ladning i et objekt, forårsaket av påvirkning av nærliggende ladninger. I nærvær av et ladet legeme utvikler en isolert leder en positiv ladning på den ene siden og negativ ladning på den andre enden.
Prinsippet benyttes i elektrostatiske generatorer som Wimshursts maskin, Van de Graaff-generatoren og elektroforen. Elektrostatisk induksjon er årsaken for at lette objekter som ikke er elektrisk ledende tiltrekkes av legemer som er ladet med sattisk elektrisitet. Eksempler på slike objekter er ballonger, papirbiter eller styrofoam. Elektrostatisk induksjon må ikke forveksles med elektromagnetisk induksjon.
Elektrostatisk induksjon benyttes i mange industrielle sammenhenger, blant annet lakkering av biler.