Emiliania huxleyi
From Wikipedia, the free encyclopedia
Emiliania huxleyi er en art av kalkflagellater som finnes i nesten alle økosystemer i havet. Den finnes fra ekvator til sub-polare områder og fra næringsrike soner med omveltning til næringsfattige oligotrofe (oksygenfattige) farvann. Det er en av tusenvis av forskjellige fotosyntetiske plankton som er i fri drift i den eufotiske sonen av havet (der sollyset gir forhold for fotosyntese). Planktonet danner grunnlaget for nesten alle marine næringsvever. Studier av E. huxleyi gjøres spesielt på grunn av omfattende algeoppblomstringer som kan forårsak at farvann blir næringsfattige etter omveltning i forbindelse med termoklinen om sommeren. Som andre kalkflagellater er E. huxleyi et encellet planteplankton dekket med spesielle plater av kalsitt, såkalte kokkolitter. Det er rikelig med individuelle kokolitter i marine sedimenter. I tilfelle med E. huxleyi, er det ikke bare skallet, men også den myke delen av organismen som kan bli tatt opp i sedimenter. De produserer en gruppe av kjemiske forbindelser som er svært motstandsdyktig mot nedbrytning. Disse kjemiske forbindelsene er kjent som alkenoner, og finnes i marine sedimenter lenge etter at andre myke deler av organismer har blitt brutt ned. Alkenoner er mye brukt innenfor geovitenskap som et middel til å anslå havoverflatens temperaturer i fortiden.