Enevelde
From Wikipedia, the free encyclopedia
Enevelde, eller det absolutte monarki, er en politisk doktrine der ubegrenset, sentralisert makt og absolutt suverenitet er gitt til en monark. Monarkens makt er altså ikke begrenset av noen annen makt, slik filosofen John Locke skulle komme til å gå inn for. Ludvig den 14., som styrte Frankrike fra slutten av 1600-tallet til begynnelsen av 1700-tallet uttrykte det slik: «L'état, c'est moi» («Staten, det er meg»).
Den første eneveldige konge i den vestlige statstradisjon, i juridisk forstand, var kong Frederik III av Danmark og Norge, som innførte eneveldet ved statskupp i 1660; forfatningsendringen ble deretter bekreftet gjennom Enevoldsarveregjeringsakten fra 1661 og i 1665 ytterligere formalisert og presisert i Kongeloven som er uten sidestykke i å gi Kongen ubegrenset makt. Selv under eneveldet, også i Danmark-Norge, var monarken nødt til i en viss grad å samarbeide med ulike grupper i samfunnet.