Færøyenes politiske system
From Wikipedia, the free encyclopedia
Færøyenes politiske system består av politiske institusjoner, de politiske beslutningsprosessene og innholdet i de politiske beslutningene på Færøyene. Færøyene tilhører det danske riket, men har indre selvstyre regulert i Hjemmestyreloven av 1948.[1] Færøyene har ikke en egen grunnlov. Færøyenes statsrettslige stilling har vært gjenstand for vitenskapelig og politisk debatt.[2]
Det indre selvstyret utøves innenfor rammen av et representativt demokrati og konstitusjonelt monarki. Danmarks monark er også Færøyenes statsoverhode. Danmarks stedlige representant er riksombudsmannen. Færøyenes indre selvstyre er gradvis utvidet til alle områder, unntatt statsforfatningen, statsborgerskap, høyesterett, utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk samt valuta- og pengepolitikk.[3] Færøyene skal derimot ha innflytelse og medvirkning i utenriks- og sikkerhetspolitikken.[4]
Den lovgivende makten ligger hos en nasjonalforsamling, Lagtinget, på færøysk Løgtingið. Her praktiseres et ettkammer- og flerpartisystem. Statsministeren, på færøysk løgmaðurin, «lagmannen», er sjef for regjeringen. Statsministeren er også overhode for statskirken på øyene. Den dømmende makten ligger hos Færøyenes domstol, som er en førsteinstansdomstol i det danske rettsvesenet.
Færøyene er inndelt i seks sysler og 30 kommuner, men bare kommunene har en politisk-administrativ funksjon.