Førdynastisk tid i Egypt
From Wikipedia, the free encyclopedia
Førdynastisk tid er betegnelsen på den eldste perioden med menneskelig bosetning i oldtidens Egypt og strekker seg fram etableringen av det gamle rike og etableringen av det første dynasti ca 3100 f.Kr. med den første farao Narmer (eller Menes) i et forent Egypt. Førdynastisk tid er tradisjonelt likestilt med neolittisk tid (jordbruksteinalderen), som begynte en gang rundt 6000 f.Kr. og omfatter Naqadakulturen (ca. 4400–3000 f.Kr.) i Egypts førhistoriske urtid.
Oldtidens Egypt var som i dag hovedsakelig ørken, men består av en langstrakt oase langs Nildalen i over 2000 km. Det meste av Egypt er ørken, over 90 prosent, bare en liten del er kultivert område, på størrelse av Belgia. Det var i dette området som de første steinaldermenneskene slo seg ned, først som jegere og samlere, deretter som jordbruksfolk og opprettet verdens første nasjon.[1]
Dateringen av den førdynastiske epoken ble først definert før utstrakt arkeologisk utgravning ble foretatt i Egypt, og nyere funn har indikert en gradvis førdynastisk utvikling som har ført til diskusjon om når nøyaktig den førdynastiske tiden kan regnes som avsluttet. Av den den grunn er det et tidsrom i overgangen mellom to epoker som noen forskere betrakter som førdynastisk og andre som tidlig dynastisk tid.